Denne søndagen var prekenen utformet som en novelle. Og den starter slik:
«Det var en gang en god og kjærlig fra som bygde en fantastisk herregård til sine barn. La oss kalle den Jorden. I sin i all sin prakt overgikk det, det vakreste slott. Men samtidig var det hjemmekoselig som en norsk hytte på fjellet – med fyr på peisen.
Herregården var fylt av god mat, leker, bøker, musikk, vakre planter og til med et par søte små hundevalper.
Utenfor var det en vakker hage med alle slags trær, blomster og lekeapparater. Hver ettermiddag gikk barna på oppdagelsestur i hagen sammen pappa. Etterpå satt de på fanget til pappa, mens de drakk kakao og hørte han lese eventyrlige historier om fremtiden.
Her hadde de alt de kunne ønske seg. Og alt og alle der tilhørte faren, som elsket dem med en ubetinget kjærlighet. Det var ingen regler om leggetider, eller andre begrensninger. Dette var et paradis, hvor barna kunne leke fritt og alle var venner.»
Idyllen ble etter hvert brutt av en rar mann med finlandshette og brekkjern, men så dukker en glemt storebror opp.
Vil du høre resten av historien? Lytt til podkasten!
